50 år siden min første musikerjobb!
September 2020
I disse dager er det akkurat 50 år siden jeg startet mitt siste skoleår på Sarpsborg Gymnas - trodde jeg.
Men så ringte det på døren en ettermiddag og der sto Christer Johannesen og Tore Tjernsli og spurte om jeg ville ha et års vikariat i Divisjonsmusikken i Halden!
Tore skulle studere i Stockholm.
Jeg var 17 år og spilte både i Sarpsborg Guttemusikkorps og i Janitsjarkorpset, men hadde aldri engang tenkt tanken på å bli yrkesmusiker!
Dessuten gikk jeg jo på skolen og hadde ett år igjen på gymnaset
Og plutselig hadde jeg fått permisjon fra skolen, vært på Akershus Festning og fått uniform og satt i FMKØ på Fredriksten Festning klar for første arbeidsdag som profesjonell klarinettist.
Og det ble en knallstart.
Etter halvannen times øving dro vi ned til byen, hadde marsjparade fra torget til Busterudparken og skulle spille en times konsert.
Og jeg lurte jo på hva vi skulle spille.
Så når paraden var ferdig gikk vi til oppslagstavla i parken. Der var dagens program nettopp slått opp.
Så kom notearkivaren, solokornettist Arne Kvalø, og delte ut mappene der notene lå klar i rekkefølge.
Jo da, noe av det hadde vi øvd litt på, sjekket noen overganger osv, men svært mye var bladspill.
Det viste seg at 4 dager pr uke var dette rutinen: øving før lunch, marsjparade og en times konsert etter.
Torsdager var det fysisk trening etter lunch.
Vi hadde konserter annenhver lørdag og da fri på mandag.
Hvis det var kaldere enn pluss 2, ble det ikke utespilling, men øving til f eks kveldskonserter, turneer eller det ble spilling på institusjoner eller skolekonserter.
Min første konsert:
Når notene var delt ut og første marsj var spilt, lå neste stykke klart.
Og det glemmer jeg nok aldri!
Egyptisk Balletsuite. - der var det masse svarte noter, og den hadde jeg aldri spilt før.
Sikkert standardrepertoar siden den ikke var med på formiddagens øving.
Christer spilte soloklarinett og jeg sto på 1.stemmen sammen med Holger Arvesen.
Heldigvis kjent jeg begge veldig godt. Christer var eldst i guttemusikken da jeg var yngst, han var en av mine aspirantlærere og nå var han dirigenten min der.
Og Holger var min dirigent i Sarpsborg Janitsjarkorps, så jeg kjente jo hans rolige, hjelpsomme og oppmuntrende måte å være på.
Heldigvis, - for det som skjedde nå har brent seg fast.
Han så jo at jeg var urolig for å bladspille dette og sa med glimt i øye og stemme:
«Nervøs nå?»
Jo da, det kan man trygt si.
Så kommer det: «Bare spill så lenge det er svarte noter. De fleste som hører på, kjenner ikke denne musikken likevel, men hvis det blir stille så skjønner de at noe er galt.
Kunsten å være en god musiker, vet du, er å jukse så mye som mulig, uten at noen merker det!». (Beroligende?)
Og akkurat i det kaptein Andersen løfter pinnen for å begynne, kommer det:
«Men hvis noen merker det, så har du avslørt at du er en dårlig musiker ! - så lykke til da gutt!»
Det var litt av en ilddåp for en 17.-åring.
Dessverre var Holger mye syk det året, så vi var stort sett alene på stemmene og måtte tidvis også transponere og få dekket obostemmen.
Jeg har lært utrolig mye av Christer og Holger.
Møter man på sesjon i befalsuniform?
En dag banket jeg på til sjefen og søkte om permisjon, da jeg skulle på sesjon! Han så på meg og sa « Jeg vet ikke jeg korporal Brenne, om vi har noen hjemmel for dette her».
Det er vel tvilsomt om noen andre som har hatt hærens befalsuniform som arbeidsantrekk har bedt om fri for å møte på sesjon!
Besøk av musikkinspektøren.
En dag fikk vi beskjed om å sitte på prøven i full uniform, også med kryssbandolæret på, siden musikkinspektøren, major Bjarne Th. Larsen skulle komme på besøk.
Vi satt og spilte og majoren kom inn, ba oss fortsette å spille, mens han hentet en stol og satte seg knapt 2 meter foran meg og stirret på meg hele tiden.
Da vi var ferdig med det stykket vi jobbet med, reiste han seg og kom mot meg:
«Så De er den nye mannen!
- Ja, vi skal nok finne en plass til deg i Forsvarets Musikk!».
Jeg ble ganske satt ut. Ikke først og fremst for det han sa, men for at han hadde noen gule hansker på seg hele tiden.
Men mens han sa dette, tok han av seg hansken på venstre hånd, plasserte den under venstre arm og strakte fram den høyre for å håndhilse - med hansken på!
Og korpset koste seg med å se min reaksjon.
De hadde selvsagt ikke fortalt meg noe om hans særegenheter, bare for å se hvordan jeg ville reagere.
Majoren hadde visstnok i sin tid som oboist, vært misfornøyd med «svømmehuden» mellom fingrene som hindret han i å strekke dem så spredt som han ønsket.
Han hadde derfor gjort noen snitt der, og det hadde det satt seg noe slags koldbrann i.
Han måtte slutte å spille og ingen hadde noen gang senere sett ham uten gul hanske på høyre hand!
På dette bildet fra Hærens Uke i Tønsberg i 1971, kan du se en stor konvolutt med en flat sten på!
For at den ikke skulle blåse bort!
Da jeg så det, skjønte jeg også ordren han hadde gitt meg noen timer tidligere:
«Finn en flat sten, omtrent en neve stor!»
Jeg holdt på lenge før jeg endelig fant en som passet og ble godtatt.
Endelig skjønte jeg hvorfor......
En annen særegen detalj var at når Ja vi elsker skulle spilles, dro han fram en ekstra lang dirigentpinne fra innerlomma!
Verken før eller senere har jeg sett en dirigent med egen «Ja vi elsker-pinne»
Høsten 1971 - fast jobb i Stabsmusikken?
Vikariatet var over og jeg begynte nok en gang i 3.gym på Sarpsborg Gymnas.
Etter ca 2 uker kom rektor inn i klasserommet med et telegram til meg.
Der sto det at jeg skulle møte på Akershus Festning tirsdag kl 11 og henvende meg til kaptein Jacob Rypdal.
Jeg visste at Rypdal var dirigent og sjef i stabsmusikken, og jeg banket på døra til øvesalen.
Han «slo av» korpset og sa
«Har du med deg klarinetten?» og så ba han korpset ta pause og meg å bli med på kontoret.
«Jeg har jobb til deg!
Ole Jørgen Strømberg skal studere i Tyskland et år og du gjorde en så bra jobb i Halden at jeg vil ha deg her.
Offisielt blir det et vikariat, men Strømberg går til Filharmonien neste år, så da blir jobben fast fra 1.august»
Jeg var jo totalt uforberedt på dette og var ganske forvirret, så jeg spurte om han måtte ha svar med en gang eller om jeg kunne få betenkningstid.
Han var veldig forståelsesfull, snakket om sin sønn (gitaristen Terje Rypdal) som også var i tenkeboksen om han skulle satse på musikk eller ikke, så jeg fikk 48 timer!
Etter 2 vanskelige døgn hadde jeg kommet til at jeg ville gjøre ferdig gymnaset.
For hva om jeg ble lei av spilling etter 15 år, ødela en finger eller noen tenner, eller om forsvarets musikk ble nedlagt? (for det var et gjennomgående tema på den tiden også).
Hvilke muligheter ville jeg da ha uten fullført gymnaset? ( det som nå heter videregående.)
Og flytte på hybel i Oslo der jeg ikke kjente noen?
Jeg ringte Rypdal og takket for tilbudet, men måtte si nei for å fullføre skolegangen.
Da kom han med et uimotståelig tilbud.
«Jeg forstår det valget og respekterer det, men vil gjerne ha deg her. Så jeg skaffer en vikar ett år og så er den faste jobben din fra 1. august 1972. Er det greit?»
Så jeg «hanglet meg gjennom» det siste skoleåret på et vis.
Spilte om kveldene både i korps og orkester og bare ventet på at det skulle bli august 1972.
Men i løpet av vinteren så tenkte jeg også mer og mer på at jeg kunne jo ingenting om musikk.
Hvor kunne jeg lære noe mer? Musikkhøgskolen var ikke etablert og musikkonservatoriet var nok mest fro strykere og sangere….
Så hadde jeg jo vært på Janitsjarfestivalen på Hamar et par ganger og fått med meg at lærerskolen der hadde musikklinje.
Jeg hadde blitt mye mobbet, både fysisk og psykisk, gjennom hele skoletiden før gymnaset og mislikte skole mer enn noe annet.
Musikken var mitt fristed, i korpsene hadde jeg venner og ble respektert.
Vil nesten si det så sterkt at de reddet meg. -
Jeg hadde begynt å undervise aspiranter, hadde tatt mitt første dirigentkurs med Trevor Ford, byggt å dirigere skolekorps og trivdes godt med det.
Så da søkte jeg musikklinjen på lærerskolen, uten særlig håp om å komme inn med mine karakterer og min skoleinnsats.
Men kanskje noen tilleggspoeng innen musikken kunne hjelpe?
Uansett, jeg tok sommerjobb på Borregaard i påvente på å flytte til Oslo og begynne i Stabsmusikken.
Men plutselig en dag i juli, lå det et brev i postkassen. Jeg hadde kommet inn på musikklinjen. Allmennlærer med årsenhet musikk, fordelt på 3 år.
Det var da jeg bestemte meg for at siden jeg hadde opplevd så mye positivt gjennom musikken,
ville jeg bruke framtida på å gi flest mulig barn, unge og voksne samme mulighet for gode opplevelser.
Jeg ville bli lærer, musikklærer, klarinettlærer, dirigent og heller spille mest mulig i eller ved siden av jobben.
Nok en gang ringte jeg kaptein Rypdal og informerte om at jeg dessverre ville trekke meg fra stillingen......
Så ble det lærerutdanning, først på Hamar og så påbygging med mer musikk i Bergen.
Og siden har musikk og musikkopplæring tatt det meste av yrkeslivet.
Og et vikartilbud fra Marinemusikken i 1974 og ledig stilling i Halden 1975 ble høflig avslått.
«Bedre å være god amatør enn dårlig proff»
—
Besetningen i Forsvarets Distriktsmusikkorps, Østlandet, FMKØ.
(«Divisjonsmusikken i Halden»). 1970-71
dirigent: Rolf Andersen
fløyter: Karl Jørgen deFlon
essklarinett: Ivar Hansen
soloklarinett: Christer Johannesen
(Holger Arvesen)
1.klarinett: Trond Brenne
2.klarinett: Kåre Fjeld
3.klarinett: Thomas Aulie
solokornett: Arne Kvalø
2.kornett: Eivind Bekkhus
trompet: John Bøhn
1.horn: Eivind Andreassen
2,horn: Reidar Fosdahl jr
3.horn: Ragnar Lind-Jensen
1.trombone: Bjørn Forsang
2.trombone: Torgeir Andreassen. (også tenorhorn/ventilbasun))
3.trombone: Åge Berger (også ventilbasun)
baryton: Åge Hermansen
ess-tuba: Thore Thoresen
Bb-tuba: Kurt Tång
slagverk: Roy Fosdahl
Frank Nygård
FMKØ på fysisk trening.
Fotballkampene om sommeren kunne være god underholdning for gjestene på Fredriksten Camping.
Ellers foregikk treningen for det meste i gymsalen på Forsvarets Gymnas.
FMKØ og KNMM
Øver sammen med Marinemusikken før konsert på Hærens Uke i Tønsberg 1971